Et røntgenbilde dannes av røntgenstråler, og viser tenner og kjevebein i munnen. Røntgenstrålene kan trenge gjennom vev, inkludert tenner og kjevebein, og kan derfor gi tannlegen et bilde av plasseringen og tilstanden til tennene og kjevebeinene i munnen.
Røntgenstråler gjengis på et bilde som består av lyse og mørke toner. De lyse tonene er de harde vevene i munnen, slik som tenner og bein. Myke vev, hud og muskler i munnen fremkommer ikke i detalj på bildene, men ser ut som mørke områder. Tannfyllinger fremstår som hvite.
Hvorfor skal jeg ta røntgen?
Røntgen blir tatt slik at tannlegen kan se kjevebeinet og de delene av tennene som ikke er synlige i munnen. Røntgen er ikke alltid nødvendig når du besøker tannlegen. Under en kontroll eller undersøkelse, vurderer tannlegen om det er nødvendig med røntgen for å kunne avgjøre om det er sykdom i tennene eller kjevebeinet.
For eksempel oppstår ofte karies på steder der det er vanskelig å komme til. Regelmessig røntgen hjelper oss å oppdage kariesangrep (hull) tidlig, og slik minimere risiko for infeksjoner og behandlingsbehov.
Røntgen brukes også for å følge med på sykdomsutvikling i tenner eller kjevebein, eller for å kontrollere at man har oppnådd ønsket resultat etter rotbehandling.
I mer avanserte tilfeller kan bruk av CBCT-røntgen gi en mer detaljert oversikt over tannstruktur og kjevebein.
Når tar man røntgen hos tannlegen?
Røntgenundersøkelsen som oftest blir utført er den såkalte Bitewing, som viser tannkronene og en del av det tannbærende beinet. Bitewing tas regelmessig ved kontroll, eller når tannlegen mistenker at det er anlegg til hull i tennene som er vanskelige å få tilgang til under vanlig kontroll. Dette kan for eksempel være hvis tennene sitter tett sammen.
Oppdag et hull før det er for sent
Et hull, eller anlegg til et hull, blir sett på bildet som et mørkere område i tannoverflaten. Dette kalles en karieslesjon. Hvis lesjonen går gjennom det ytterste laget av tannen (emaljen) og danner en fordypning, foreslås det å legge en fylling i tannen. Hvis lesjonen ikke går gjennom emaljen, kan man i noen tilfeller forhindre at den utvikler seg.
Etter 6 til 12 måneder vil tannlegen vanligvis ta et nytt bilde for å se om lesjonen har stoppet, eller om den har blitt større.
Når er det vanligvis nødvendig med røntgen av tennene?
- Før trekking av en tann.
- Før, under og etter en rotfylling.
- Før større behandlinger med for eksempel krone eller bro.
- Ved innsetting av den endelige kronen, broen eller protesen.
- Før og umiddelbart etter at et tannimplantat er satt inn.
Nå kan en panoramaskanning være nødvendig?
- Før du fjerner visdomstennene.
- Før og etter implantater settes inn.
- Før behandling med avtagbare del- eller helproteser.
Er røntgenstråler farlige?
Vi mottar alle stråling daglig, både kosmisk stråling fra verdensrommet og stråling fra bakken. Denne typen stråling kalles bakgrunnsstråling, og ligner røntgenstråler. Ved et enkelt røntgenbilde får du stråling tilsvarende 4–12 ganger bakgrunnsstrålingen.
Som pasient kan du selvfølgelig velge å ikke ta røntgenbilder, på lik linje som du kan velge bort behandling. Konsekvensen kan imidlertid være at tannlegen ikke klarer å gjennomføre en tilfredsstillende undersøkelse og behandling.
Mengden mottatt stråling under en undersøkelse av tenner og kjever hos tannlegen, blir ansett som så liten at en skadelig effekt ikke kan oppdages.