De fleste av oss har opplevd tannkjøttsmerter på et eller annet tidspunkt, men det er vanlig å ignorere eller avfeie smertene. Disse smertene kan være et symptom på noe langt mer alvorlig – kroniske tannkjøttsykdommer som gingivitt og periodontitt.
Disse tannkjøttsykdommene kan føre til store tannproblemer, påvirke hele kroppen og medvirke til alvorlige helsetilstander. Les mer for å finne ut hvorfor tannkjøttsmerter må tas på alvor, hva som er årsaken til tannkjøttsmerter og hvilke behandlingsalternativer som finnes for å beskytte helsen din.
Hva er tannkjøttsykdommer?
Tannkjøttsykdommer er betennelser som påvirker vevet rundt tennene, inkludert tannkjøttet og beinstrukturen. Sykdommene oppstår når plakk bygger seg opp langs tennene og ved kanten av tannkjøttet. Dersom plakket ikke fjernes daglig kan det føre til betennelse i tannkjøttet.
Gingivitt
Gingivitt er den mildeste formen for tannkjøttsykdom og kjennetegnes av betennelse i tannkjøttet. Typiske tegn på gingivitt er rødt, hovent og blødende tannkjøtt, spesielt under pussing av tennene eller ved bruk av tanntråd.
Gingivitt kan reverseres med god munnhygiene og profesjonell tannrengjøring, men om det ikke behandles kan det utvikle seg til mer alvorlig tannkjøttsykdom.
Periodontitt
Periodontitt er en mer alvorlig form for tannkjøttsykdom som oppstår når betennelsen sprer seg fra tannkjøttet til dypere strukturer som holder tennene på plass.
Over tid kan periodontitt bryte ned vevet rundt tennene, som kan føre til at tennene løsner eller faller ut. Periodontitt krever mer omfattende behandling og kan føre til irreversible skader hvis det ikke behandles tidsnok.
Utvikling av tannkjøttsykdom
Tannkjøttsykdommer starter med en mild betennelse i tannkjøttet og kan bli til en alvorlig betennelse som påvirker både tannkjøttet, vev og bein.
Dette skjer som oftest trinnvis:
- Dannelse av plakk: en tynn film av bakterier bygges opp på tennene, og med mindre det fjernes daglig kan det herdes og bli til tannstein
- Mild betennelse: bakteriene begynner å irritere tannkjøttet og fører til rødt, hovent og blødende tannkjøtt
- Alvorlig betennelse: betennelsen sprer seg til dypere vev, og det dannes hulrom mellom tennene og tannkjøttet som fylles med bakterier
- Nedbrytning av vev og bein: betennelsen bryter ned vevet og kjevebeinet som holder tennene på plass, som kan føre til tap av tenner
- Langvarige komplikasjoner: avansert betennelse som kan føre til tannbyller, spre seg til blodstrømmen og øke risikoen for hjerteproblemer og diabetes
Vanlige årsaker til tannkjøttsykdommer
Tannkjøttsmerter kan skyldes en rekke ulike faktorer, og det er viktig å forstå årsakene for å kunne forebygge og behandle smertene på effektivt vis.
De vanligste årsakene til tannkjøttsmerter er plakk og tannstein, mangelfull munnhygiene, røyking, hormonelle endringer, dårlig tilpassede tannproteser eller tannregulering, infeksjoner i munnhulen, genetiske faktorer og mangelfull ernæring.
Symptomer på tannkjøttsykdommer
I tidlige stadier av tannkjøttsykdommer er de fleste asymptomatiske, og det er først etter hvert som tannkjøttsykdommen blir mer alvorlig at man legger merke til symptomer.
- Rødt, hovent tannkjøtt
- Blødende tannkjøtt
Etterhvert som tannkjøttsykdommen utvikler seg legger man gjerne merke til følgende symptomer:
- Tilbaketrukket tannkjøtt
- Vedvarende dårlig ånde
- Hulrom mellom tenner og tannkjøtt
- Løse eller bevegelige tenner
- Puss mellom tenner og tannkjøtt
- Endring i tannstilling eller bitt
Hvordan diagnostiseres tannkjøttsykdommer?
Det første tannlegen gjør ved mistanke om tannkjøttsykdommer er å utføre en klinisk undersøkelse av tannkjøttet for å se etter tegn på betennelse, som rødt, hovent eller blødende tannkjøtt. Som oftest ser tannlegen også etter puss mellom tennene og tilbaketrukket tannkjøtt, som kan indikere periodontitt.
For å vurdere hvor alvorlig tannkjøttsykdommen er bruker tannlegen et spesielt instrument for å måle hulrommene mellom tennene og tannkjøttet. Friske tannkjøttlommer er vanligvis mellom 1 og 3 mm dype, mens dype lommer over 4 mm kan type på periodontitt.
Det er vanlig å ta røntgenbilder for å få et mer nøyaktig bilde av beinstrukturen rundt tennene. Ved alvorlig tannkjøttsykdom kan røntgenbildene avsløre beintap rundt tennene, som kan bidra til å finne ut av alvorlighetsgraden av tilstanden.
Tannlegen kommer også til å stille spørsmål om hvilke symptomer pasienten opplever, og spørsmål relatert til generell helse. Faktorer som røyking, diabetes, medisiner og tidligere tannhelseproblemer kan bidra til utviklingen av sykdommen og det er viktig å identifisere risikofaktorer som kan forverre tilstanden.
I enkelte tilfeller, som oftest ved avansert periodontitt, kan det være aktuelt å utføre en bakteriell test for å fastslå hvilke bakterier som forårsaker betennelsen og skreddersy behandlingen deretter.
Behandling av tannkjøttsykdommer
Hvilke behandlingsalternativer som finnes avhenger i hvert enkelt tilfelle av hvor alvorlig tilstanden er. Målet med behandling er å stoppe betennelsen og hindre videre skade på tannkjøtt, tenner og beinstruktur.
La oss se nærmere på de ulike behandlingsalternativene som finnes avhengig av tilstandens alvorlighetsgrad.
| Forbedret munnhygiene | Ved milde tilfeller av tannkjøttsykdom kan forbedring av daglig munnhygiene være nok til å snu tilstanden. Dette inkluderer grundig tannpuss to ganger daglig, bruk av tanntråd eller mellomromsbørster for å fjerne plakk mellom tennene og bruk av antibakterielt munnskyllevann. |
|---|---|
| Profesjonell tannrens | Hvis plakk og tannstein har bygget seg opp, kan det være nødvendig med profesjonell rensing av tennene. Først skaleres tennene for å fjerne tannstein over og under tannkjøttkanten. Etterpå glattes tennenes røtter ut for å hindre bakterier i å feste seg igjen. Vanligvis er behandlingen effektiv mot mild til moderat tannkjøttsykdom. |
| Behandling med antibiotika | I tilfeller med mer alvorlige betennelser kan tannlegen gi resept på antibiotika i form av munnskyllevann, gel eller tabletter for å bekjempe bakteriene. |
| Periodontal kirurgi | Ved svært alvorlige tilfeller av periodontitt kan kirurgi være nødvendig. De vanligste inngrepene er lommepolyperasjon (rensing av dype lommer med bakterier), gjenoppbygging av bein og vev og vevoverføring fra en annen plass i munnen. |
| Laserbehandling | De siste årene har laserbehandling av tannkjøttsykdommer blitt et populært, mindre invasivt alternativ. Behandlingen kan være mindre smertefull, gi raskere tilheling og ha færre komplikasjoner enn tradisjonell kirurgi. |
| Tannskinner | Pasienter som opplever løse tenner grunnet tannkjøttsykdommer kan ha god effekt av tannskinner for å stabilisere tennene. Dette kan redusere belastningen på tannkjøttet og være en god støtte for tilheling etter behandling. |
Oppsummering
Tannkjøttsykdommer som gingivitt og periodontitt er vanlige tilstander som kan føre til alvorlige komplikasjoner hvis de ikke behandles. Det beste man kan gjøre for å unngå tannkjøttsykdommer er å opprettholde god munnhygiene som et forebyggende tiltak.
Om du opplever symptomer på tannkjøttsmerter er det viktig å kontakte tannlegen så snart som mulig for å diagnostisere og behandle problemet. Hvis du er asymptomatisk bør du likevel besøke tannlegen minst en gang i året for kontroll for å oppdage eventuelle problemer tidlig.
